Argimusco, Arkeologisk sted i Montalbano Elicona, Italia

Argimusco er et arkeologisk sted nær Montalbano Elicona, der store sandsteinsblokker står rundt 1200 meter over havet i Malabotta Forest Nature Reserve. Steinene danner geometriske og organiske former mot den sicilianske himmelen.

Det er ikke funnet spor etter forhistorisk bosetning – keramikk, redskaper eller bein – rundt steinene, og arkeologene tilskriver derfor formene vindero­sjon av kvartssandstein. Astrofysikeren Andrea Orlando lanserte hypoteser om astronomiske linjer og en rituell eller kalendarisk funksjon, mens Paul Devins, som mener deler er bearbeidet av mennesker, daterer dem til senmiddelalderen eller senere. I juni 2015 målte SB Research Group ved universitetet i Trieste akustiske resonanser mellom steinene.

Lokaltradisjonen ser steinene som dolmener og menhirer reist av et forhistorisk folk, og gir enkelte steiner navn som «Bedende jomfru», «Munken», «Mannsansiktet» og «Ørnen». Siden 2012 knytter Festival di Archeoastronomia 'Pietre&Stelle' platået til himmelen; Franco Battiato var æresgjest i 2014 og valgte senere stedet for videoen til sangen Torneremo ancora.

Platået ligger over 1 000 m ved nordkanten av Bosco di Malabotta, mellom Tyrrenhavet og Alcantara-dalen, delt mellom Montalbano Elicona, Tripi og Roccella Valdemone. De to høye steinene ved Portella Cerasa og berget med inngravert sol ved Portella Zilla er merkene å sikte etter. På det åpne gresset skifter været raskt; ta med vern mot vind og regn.

Navnene på steinene — «Bedende jomfru», «Munken», «Mannsansiktet» og «Ørnen» — kommer fra folketradisjonen, ikke fra arkeologien. Rundt steinene er det ikke funnet keramikk, redskaper eller bein, så arkeologene tilskriver formene vinderosjon og ikke menneskelig hogging.