Basilica vetus, Tidlig kristen kirke i Milano, Italia

Basilica vetus, også kalt Santa Maria Maggiore, lå under det som nå er det bakre apsisområdet i Milanos katedral, sentrert under den nordlige sakristiet. Byggingen startet i 314, året etter ediktet i Milano, under biskop Mirocles og ble fullført under etterfølgeren Maternus. Bare fasadeveggen som ble fornyet på 800-tallet er bevart, i lokaler tilhørende Veneranda Fabbrica del Duomo som ikke er åpne for publikum.

Byggingen startet i 314, ett år etter ediktet i Milano, under biskop Mirocles og ble fullført under etterfølgeren Maternus; det var Milanos første tidligkristne basilika etter ediktet. Biskop Angilbert I lot den bygge om og ga den navnet Santa Maria Maggiore, og etterfølgeren Angilbert II vigslet den på nytt i 836. Fra 1386 ble den revet for å gi plass til den nye katedralen.

Navnet vetus, latin for «gammel», skilte den fra den nærliggende basilica maior, senere omdøpt til Santa Tecla. Mellom kirkene lå baptisteriet San Giovanni alle Fonti, på stedet for dagens domkirkeeinngang, og i nord det lille baptisteriet Santo Stefano alle Fonti. Ambrosius nevner bispedømkomplekset i et dokument fra 386.

Den tidligere kirkens beliggenhet ligger under Milanos nåværende katedral i byens sentrum. Besøkende kan utforske stedet ved å besøke den nåværende katedralbygningen.

Våpenskjoldet til katedralens byggeorganisasjon viste denne kirkens fasade under Marias kappe, noe som viste dens symbolske betydning for prosjektet. Dette kunstneriske valget bevarte minnet om den eldre kirken innen den nye katedralens designidentitet.