Madonna del Lauro, Mindre basilika i Meta, Italia.

Madonna del Lauro er en barokkbasilika i Meta med latinsk korsformet plan. Interiøret støttes av fjorten søyler som avgrenser midtskipet, mens to sideskip har krysshvelv.

En Mariastatue ble funnet på 800-tallet under en laurbærbuske der et Minervatempel en gang sto; etter å ha kommet tilbake flere ganger fra Sorrento-katedralen, ble den plassert i Salvatore-kapellet, som i 1206 fikk navnet Santa Maria del Lauro. Kapellet ble revet og gjenoppbygd i 1569 for de mange troende. Kirken ble erklært som monument 29. november 1913 og opphøyet til mindre basilika 25. mars 1914.

Den indre tredøren fra 1500-tallet, bak jernportalen, har tjuefire utskårne paneler med rosenkransens mysterier. Prekestolen fra 1800-tallet har en spiraltrapp i marmor som ifølge tradisjonen står der laurbærtreet vokste; sjøfolk la igjen votivgaver her.

En bred trapp fører opp til den nyklassisistiske fasaden fra første halvdel av 1800-tallet, der pilastre i par flankerer portalen. Bak jernporten står en utskåret tredør fra 1500-tallet. Klokketårnet er 41 meter høyt, av grå tuff med gule pussfelt, og har fem nivåer: tre kvadratiske, deretter to åttekantede under en løkkuppel.

Statuen som oppbevares inne er knyttet til en legende om dens oppdagelse under et laurbærtre og en stum kvinne som gjenvant talen da hun fant den. Denne historien har gjort helligdommen til et sted for dypt forankret tro og personlig håp.