Basilica of San Pietro de Dom, Tidlig kristen basilika i Brescia, Italia

Basilica di San Pietro de Dom lå på østsiden av Piazza del Duomo i Brescia, en liten bygning inneklemt mellom hus i nord ved dagens Via Querini og i øst ved Via Mazzini. Gulvet lå lavere enn plassen, et tegn på alderen, og tre skip ble skilt av to kolonnader med fjorten søyler hver, alle gjenbrukte og med ulik høyde, diameter, materiale og farge, de fleste av mørk egyptisk marmor i jernfarge. Miniatyren i Estimo fra 1588 viser en trappeformet fasade med en høyere midtpart over to lavere sideskip, et rosevindu og portalen nedenfor.

Baldassare Zambonis krønike, skrevet på slutten av 1500-tallet, daterer basilikaens oppføring til 600-tallet. En brann i 800 svekket murene, og en annen i 1096 ødela plassen og strøket Porta Bruciata, som fikk navnet sitt av dette; jordskjelv fulgte i 1117 og 1142. Mellom 1571 og 1581 hevet Giovanni Maria Piantavigna gulvet til plassens nivå, åpnet vinduer og bygde et nytt tak med undertak. Bygningen ble revet innen omtrent tjue år for å gi plass til den nye katedralen.

Navnet 'de Dom' kommer fra det biskoppelige domus, biskopens bolig med byens geistlighet, som fortsatt kan gjenkjennes i biskopens palass i Via Mazzini bak katedralene. San Pietro var Brescias sommerkatedral, mens den tilstøtende Santa Maria Maggiore de Dom var vinterkatedral. Basilikaen var kjent for musikken sin: den hadde et orgel og et fullstendig orkester, og munkene der støttet instrumentmakeren Gasparo da Salò.

Ingenting av basilikaen står igjen på stedet: tomten opptas av Duomo Nuovo, som ble påbegynt etter rivingen. Seks av søylene i mørk egyptisk marmor, omkring fem meter høye, ble gjenbrukt i forgården til Villa Mazzucchelli i Ciliverghe, to ved Brolettos inngang ved plassen og to ved inngangen til Santa Maria della Carità.

Av basilikaens fjorten glatte søyler i mørk egyptisk marmor, omkring fem meter høye, overlevde flere rivingen: to rammer inn Brolettos inngang ved piazzaen, to står ved inngangen til Santa Maria della Carità og seks på forgården til Villa Mazzucchelli i Ciliverghe. Kirken hadde også et orgel og et fullt orkester, og munkene der var mesener for fiolinbyggeren Gasparo da Salò.