Antica basilica di San Giovanni Battista, Mindre basilika i Monza, Italia

Den antikke basilikaen San Giovanni Battista i Monza finnes ikke lenger: den ble revet mellom 1200- og 1300-tallet for å gi plass til dagens Duomo. Skriftlige kilder beskriver en treskipet kirke med et firkantet atrium, trolig med korsformet plan og tre apsider. Av den lombardiske bygningen gjenstår to marmorplater med inngraverte kors, murt inn i Duomos fasade til venstre for portalen, og et over tjue meter høyt tårn øst for sakristiet, som ble brukt som klokketårn til 1606.

Basilikaen ble grunnlagt rundt 595 av dronning Theodelinda som palasskapell for hennes kongelige palass i Monza; den var allerede innviet i 603, da abbed Secondo av Non døpte sønnen hennes Adaloald der. Theodelinda og Adaloald ble gravlagt her i 628 og 626. Mellom 1200- og 1300-tallet ble kirken revet sammen med palasset og ga plass til dagens Duomo.

Basilikaen ble revet mellom 1200- og 1300-tallet; stedet ligger under dagens Duomo. Monza hører til erkestiftet Milano, men feirer romersk ritus: den aquileiske ritusen som hadde vært brukt siden Theodelindas tid, ble avskaffet i 1596 av patriark Francesco Barbaro ved synoden i Udine. Paulus Diaconus forteller at Rodoald, som hadde åpnet faren Rotaris grav, ble truffet i halsen hver gang han forsøkte å gå inn.

Basilikaen finnes ikke lenger: den ble revet mellom 1200- og 1300-tallet og erstattet av dagens Duomo. Det som gjenstår finnes i og rundt Duomo: tre tidligmiddelalderske graver under en glassplate i gulvet i venstre skip, to marmorplater med graffitokors murt inn i fasaden til venstre for portalen og takstein som oppbevares i Duomo-museet.

Øst for dagens sakristi står et over tjue meter høyt tårn, den viktigste bevarte resten av det langobardiske anlegget, kanskje fra Theodelindas kongelige palass. Det ble brukt som klokketårn til 1606. To marmorplater med inngraverte votivkors er murt inn i domkirkens fasade til venstre for portalen.