Church Santi Gervasio e Protasio, Kirkebygning i Pavia, Italia

Kirken Santi Gervasio e Protasio er en kirkebygning i Pavia med klassiske arkitektoniske trekk, blant annet et fremtredende halvsirkelformet vindu og buede volutelementer på fasaden. Interiøret inneholder et verdifullt orgel og ulike kunstverk.

Kirken regnes ifølge tradisjonen som Pavias eldste og ble reist i tidligkristen tid ved en romersk forstadsnekropol. Utgravninger i 1949 på plassen foran kirken avdekket deler av apsiden i en basilika fra tiårene rundt år 500. Pavias første biskoper, Syrus og Pompeius, ble gravlagt her, sammen med langobarderkongene Cleph og Authari. Kluniacensiske benediktinere bygde den helt om på 1100-tallet; franciskanerne ga den sitt nåværende utseende mellom 1712 og 1718 ved å snu inngangen og erstatte den romanske fasaden med en ny apsis.

Navnet kommer fra de milanesiske martyrene Gervasius og Protasius, hvis relikvier ble funnet i 386 og delvis ført til Pavia av biskop Invenzio. I San Siro-kapellet ble en freskosyklus fra slutten av 1500-tallet som dekker veggene, gjenoppdaget og restaurert først i 2004, regnet som Pavias viktigste kunstfunn i det århundret.

Den ufullførte 1700-tallsfasaden vender mot den lille plassen, med en portiko med tre lysåpninger og et tympanon uten puss; orgelet står over atriet, bak tre vinduer i motfasaden. Det ene skipet med tønnehvelv har seks sidekapeller, tre på hver side: San Siro-kapellet med døpefonten er det andre til venstre. Det romanske klokketårnet, delt i fem etasjer med klokkekammer med biforer, ses fra bygningens sider.

Orgelet over inngangsatriet er ikke det eneste musikalske sporet: det tredje kapellet til venstre tilhørte den adelige familien Botta Adorno og rommer graven til Antoniotto Botta Adorno, en høy habsburgsk embetsmann. Kapellet var viet til den hellige Antonius av Padova, en vanlig innvielse i en fransiskanerbygning.