Sanctuary of Hera Lacinia, Arkeologisk sted for et gammelt gresk tempel i Crotone, Italia

Hera Lacinias helligdom ligger på en lav, gresskledd odde ved Capo Colonna nær Crotone. De frilagte restene er av lysegrå og beige stein: lave, fragmentariske murlinjer, rektangulære romplaner og gulvpartier, med en lang rett mur som går diagonalt gjennom midten fram til en stor rektangulær inngjerding. Til høyre ligger et bredere steinlagt område; ingen søyler, tak eller fasade står igjen, og et metallgjerde avgrenser forsiden.

Helligdommen ble grunnlagt på slutten av 500-tallet f.Kr. og tjente Stor-Hellas til 300-tallet f.Kr., da det italiske forbundet flyttet sitt føderale skattkammer til Herakleia nær Tarentum. Det store doriske tempelet ble reist omkring 480-470 f.Kr. over et eldre arkaisk tempel. Mellom 1500- og 1800-tallet ble ruinene plyndret for Castello di Carlo V, bymurene og havnen i Crotone.

Helligdommen hadde navn etter neset Lacinion, som ga Hera tilnavnet Lacinia; dagens navn Capo Colonna minner om den siste stående søylen, mens det eldre Capo Nao kommer fra gresk naos, tempel. Stedet oppbevarte forbundsskatten til det italiotiske forbundet før den ble flyttet til Herakleia nær Tarentum. Maleren Zeuxis laget malerier for tempelet på slutten av 400-tallet f.Kr., blant dem en Helena av Troja som senere ble ført til Ambracia av Pyrrhos og i 189 f.Kr. til Roma.

Stedet ligger på Capo Colonna-odden, nås fra Crotone via en kystvei eller fra SS 106 ved Sant'Anna og videre på SP 50. De frilagte fundamentene ligger flatt på en gresskledd odde bak et metallgjerde, uten stående tak eller fasade; den eneste doriske søylen hviler på restene av stylobaten. Via Sacra, omkring 60 m lang og over 8 m bred, løper ved siden av helligdomsområdet. Funnene, blant dem marmortakdelene og votivgavene, oppbevares i Crotone.

Cicero siterer Coelius Antipater og forteller at tempelet hadde en gyllen søyle. Hannibal, som lå i leir i nærheten tre vintre før han forlot Italia i 206 f.Kr., boret i den for å avgjøre om gullet var massivt og ville føre den til Kartago; advart av Juno i en drøm lot han støpe en liten kvige av borsponene og satte den øverst på søylen.