Badia di San Salvatore, kirkebygning i Vaiano, Italia

Badia di San Salvatore er en steinkirke med tre skip atskilt av rektangulære søyler og dekket av takstoler i tre. Det indre rommet er delt inn i en bredere midtparti og smalere sidepartier, noe som skaper en tradisjonell basilikaplan som finnes i middelalderske kirker i regionen.

Kirken har langobardisk opprinnelse og ble grunnlagt på 800- eller 900-tallet av benediktinermunker fra Monte Cassino. Klosteret utviklet seg til en mektig institusjon som formet regionens liv i flere århundrer.

Klosterkirken ble opphøyet til Propositura ved dekret fra biskop Gabriele Vettori 25. februar 1924. Siden 1992 holder de tidligere klosterrommene et lite museum for sakral kunst, oppkalt etter Agnolo Firenzuola som en kort periode var abbed her; det forteller om livet som vokste fram rundt klosteret i Bisenzio-dalen.

Klosteret ligger i Via Monsignor G. Gori 10 i Vaiano, med kirken og det tidligere klosteret side om side. Museet for sakral kunst bruker rom i det gamle konventet, blant annet kapittelsalen, skattmesterens rom, refektoriet og abbedens bolig. Det 40 meter høye klokketårnet reiser seg bak kirken.

Det 40 meter høye klokketårnet ble reist rundt 1260 og er et viktig eksempel på den romanske stilen i Prato. Den utkragede, tredekkede krenelerte kronen med forsvarsåpninger stammer fra slutten av 1300-tallet.