San Pietro, Romansk kirke i Camaiore, Italia

San Pietro er en romansk kirke i Camaiore bygget av tilhugde steinblokker, med en fasade som stiger i tre deler etter høyden på de tre skipene inne. Den eneste midtportalen har et marmorvåpen og et freskomaleri av Madonnaen med barnet mellom to helgener under et lite tak. Ved apsiden står et firkantet klokketårn med ghibellinske kamtakker, åpent på alle fire sider med enkle, doble og tredoble vinduer.

Klosteret er først nevnt i to dokumenter fra 761, under langobardisk styre da hertugdømmet Lucca var hovedsete i Toscana. Tidlig på 1100-tallet utøvde abbeden biskopelig og verdslig myndighet under Den hellige stols beskyttelse, og en gave fra grevinne Matilda av Canossa finansierte ombyggingen som tilførte to sideskip, en gavl og en apsis. I første halvdel av 1200-tallet gikk klosteret over til florenserordenen grunnlagt av Joakim av Fiore. Det ble plyndret og brent sammen med byen Camaiore i 1315 av Castruccio Antelminelli og igjen i 1329 av Marco Visconti.

Klosterets navn San Pietro viser til apostelen Peter; anlegget er dokumentert fra 761, da hertugdømmet Lucca var Toscanas langobardiske hovedstad. Inne bærer den første søylen til venstre en freske fra 1300-tallet av den hellige Maria av Egypt, den andre en Madonna della Pietà i et rikt barokaltar av marmor. Prekestolen er av skåret tre, og over det moderne høyalteret henger et malt krusifiks.

Bygningen er lett tilgjengelig og ligger nær sentrum av Camaiore, med god plass rundt til å utforske. En kirkegård og uthus er en del av området og kan utforskes under besøket.

Inngangsbuen er det eneste som er igjen av de krenelerte murene fra 1200-tallet som omgav klosteret, og var hovedadkomsten. Det firkantede klokketårnet har ghibellinske kreneleringer og tre rekker åpninger på hver side: enkle, doble og trippelvinduer. De fire klokkene, stemt i g-moll, ble støpt av den luccesiske støperen Lorenzo Lera.