Santuario della Madonna dei Miracoli, Kirke i Saronno, Italia.

Helligdommen Beata Vergine dei Miracoli i Saronno er en mariahelligdom påbegynt i 1498, med latinsk korsplan rundt en kuppel på en tolvsidig trommel med 24 vinduer. Pellegrino Tibaldis fasade, reist 1596–1613, har en framspringende inngang mellom to karyatider, skulpturer i høye sidenisjer og en balustrade med Assunta og to par trompetblåsende engler, tilføyd i 1666. Ved siden av står Paolo della Portas 47 meter høye klokketårn.

Helligdommen ble reist fra 8. mai 1498 av Saronnos innbyggere rundt et kapell ved Via Varesina som allerede hadde kollapset tre ganger. Der sto en madonnastatue fra andre halvdel av 1300-tallet, knyttet til helbredelsen av en ung mann som kildene daterer til 1447, 1460 eller 1497. Giovanni Antonio Amadeo antas å ha tegnet den opprinnelige greske korsplanen og har sikkert laget tiburioen som sto ferdig i 1508. Pellegrino Tibaldis fasade ble bygget 1596-1613; i 1581 flyttet Carlo Borromeo statuen inn i kirken.

Det ærede bildet er en madonnastatue fra andre halvdel av 1300-tallet, oppbevart i et kapell ved Varesinaveien før Carlo Borromeo flyttet den inn 10. september 1581. Folkelig fromhet oppstod rundt helbredelser som tilskrives den, datert til 1447, 1460 eller 1497 avhengig av kilde. Siden 1986 er helligdommen sognekirke.

Fasaden vender mot plassen langs Varesinaveien; inngangsportalen er flankert av to skulpturerte figurer, og en lav steinbalustrade løper langs foten. Paolo della Portas 47 meter høye klokketårn står ved kirken, og det lille klokketårnet på bygningen ved plassen er fra 1594. Interiøret har tre skip i fem travéer, så sett av tid til å gå hele lengden frem til kuppelen.

Kuppelens indre ble malt mellom 1525 og 1545 av Bernardino Luini og Gaudenzio Ferrari. Se opp mot den åttekantede kuppelen over korsmidten: de malte figurene dekker hvelvene, et arbeid der også billedhuggerne Andrea da Milano og Giulio Oggioni deltok.