San Leonardo, Tidligere kirke i Venezia, Italia.

San Leonardo er en avsakralisert kirke i Strada Nova i Cannaregio, gjenoppbygd av Bernardino Maccaruzzi og fullført i 1794. Den teglrøde øvre fasaden er delt inn i grunne rektangulære felt og ender i en hvit steinkorniss med en liten fronton. Nedre etasje er i hvit stein med pilastre, en sentral buet port med mørk dobbeltdør, et halvsirkelformet vindu over og fire små relieffplater.

Ifølge tradisjonen ble kirken grunnlagt i 1025 med støtte fra familien Crituazio, men det første dokumentet som nevner den er fra 1089. Etter en restaurering på 1300-tallet ble den gjeninnviet 4. mai 1343. I 1595 kollapset klokketårnet, noe som drepte ti personer og skadet tolv hus. Bernardino Maccaruzzi bygde den opp igjen i 1794, og de napoleonske dekretene opphevet den i 1807.

Navnet kommer fra sankt Leonard, som et brorskap grunnlagt her i 1395 var viet til; inntektene holdt en andre prest i sognet. Kirken ble opphevet i 1807 ved Napoleons dekreter, fratatt altere og malerier og brukt som kullager. I dag driver kommunen den som flerbrukshall, av og til for utstillinger.

Bygningen ligger ved Strada Nova, med venstre side trukket tilbake fra den tidligere Rio San Leonardo, som nå er fylt igjen til Rio Terà. Sideinngangen åpner mot det lille Campo San Leonardo, fortsatt offentlig rom. Den tidligere kirken brukes som kommunal flerbrukssal, så interiøret er mest tilgjengelig ved offentlige arrangementer snarere enn som monument.

Klokketårnet kollapset 24. august 1595, skadet tolv hus og en del av kirken og drepte ti personer. I kirken ble også en av Venedigs første Scuole Grandi grunnlagt, Scuola di Santa Maria della Carità, her i 1260 før den flyttet til Accademia-stedet.