Nome di Gesù, Nyklassisistisk kirke i Santa Croce, Venezia, Italia

Nome di Gesù er en liten nyklassisistisk kirke med saltaksfasade, nådd gjennom en høy ringmur der den brede porten er omgitt av to rustiserte pilarer med hver sin steinengel. Over døren bærer arkitraven innskriften Ad Maiorem Dei Gloriam, under et lunettvindu og en tannet fronton. Inne skiller to sterkt avsmalnende joniske søyler den eneste rektangulære salen fra koret, og langs veggene står de tolv apostlenes statuer i nisjer.

Don Giuliano Catullo kjøpte tomten i 1806, men byggingen startet først i 1815 med midler fra grev Costanzo Taverna og andre private givere. Giannantonio Selva tegnet kirken; etter hans død fullførte Antonio Diedo den i 1834 under østerriksk styre. Det tilstøtende herberget, bebodd av klarisser siden 1806, ble opphøyet til kloster etter kanonisk rett i 1846; i juni 1849 flyktet nonnene for østerriksk artilleriild til San Cassiano og deretter San Francesco della Vigna.

Kirken tjener i dag som et sted for tilbedelse for det gresk-ukrainske katolske samfunnet og deres samlinger. Dette gjenspeiler Venezias religiøse mangfold som strekker seg utover italienske katolske tradisjoner.

Kirken ligger nær Ponte della Libertà og Piazzale Roma, noe som gjør den lett tilgjengelig for besøkende som ankommer Venezia med bil eller buss. Denne plasseringen fungerer som et godt inngangspunkt for reisende som kommer fra fastlandet.

Det lille klokkehuset på det tilstøtende huset kommer fra den stengte kirken San Basso, ikke fra San Geminiano som det av og til hevdes. Don Giuliano Catullo, som drev byggingen, mente at gjenbrukt materiale ikke burde brukes til selve kirken.