Acropolis of Alatri, Arkeologisk sted i Alatri, Italia.

Akropolen i Alatri er et eldgammelt befestet sted bygget med massive kalksteinsblokker føyd sammen uten mørtel, med to porter kalt Porta Maggiore og Porta Minore. Strukturen ligger på høyt terreng og viser byggernes tekniske dyktighet, som konstruerte bratte forsvarsmurer med bare håndverktøy og enkle metoder.

Dateringen av polygonale murer er omstridt: arkeologen Filippo Coarelli foreslo 300–200-tallet f.Kr., andre 500-tallet f.Kr. eller tidligere, mens Louis Charles François Petit-Radel daterte grunnleggelsen før 1539 f.Kr. I middelalderen ble akropolen fylt av boliger til den ble ødelagt i 1326, etter utvisningen av Francesco de Ceccano; bare katedralen og biskopspalasset ble igjen.

Navnet Porta dei Falli kommer fra tre fruktbarhetssymboler hogd inn over nordporten, nå slitt av tid; tidligere skulle reisende gå opp trappen uten å stanse. Oppe til venstre ved porten er det fortsatt synlige innskrifter på oskisk. Katedralen hviler på restene av et antikt alter, der en del av det polygonale murverket er synlig under basilikaens nordside.

Adkomsten skjer gjennom Porta Maggiore på sørsiden, der trappen opp til porten stammer fra ombygginger på 1800-tallet; akropolisen ligger rundt 500 moh. De to portene er svært ulike: Porta Maggiore er 4,5 m høy og 2,68 m bred, Porta Minore bare 2,12 ganger 1,16 m og fører inn i en smal stigende gang. Rundveien via Gregoriana ble anlagt i 1843 da innbyggerne renset murene foran pave Gregorius XVIs besøk.

Overliggeren i Porta Maggiore er én blokk på 4,0 × 5,13 × 1,3 m, anslått til 27 tonn, i Europa bare overgått av Løveporten i Mykene. Hull i arkitraven viser hvor en port eller bjelker lukket den, og bak ligger en gangpassasje på nesten 11 m.