Spirito Santo, Kirkebygning fra renessansen i Venezia, Italia

Spirito Santo er en kirke med ett skip og en fasade som vender mot Giudeccakanalen. Fasaden har ubalanserte proporsjoner: portalen og to sidevinduer med fronton i første etasje antyder et opprinnelig større prosjekt, mens vinduene i andre etasje og taket er mindre og mindre omhyggelig utført. Inne står altere fra 1600-tallet langs veggene, og høyalteret er flankert av et par vridde søyler. Fasadenes innside er nesten helt dekket av gravmonumentet til familien Paruta.

Byggingen startet i 1506 under arkitekt Antonio Abbondi, kjent som Scarpagnino, en sentral skikkelse i venetiansk arkitektur. Abbondi hadde tidligere arbeidet med gjenoppbyggingen av Fondaco dei Tedeschi før han tok på seg dette religiøse prosjektet.

Kirken tilhører sognet Gesuati og brukes sjelden, til begravelser eller bryllup på forespørsel fra en familie. Navnet kommer fra augustinerklosteret som ble grunnlagt på stedet i 1483, der nonnene var beryktet: grunnleggeren Maria Caroldo, nonne fra Santa Caterina, ble stilt for retten for umoral og sløsing med fellesskapets midler.

Kirken vender mot Giudecca-kanalen langs Zattere i Dorsoduro, ved calle del Monastero som skiller den fra den tidligere Scuola dello Spirito Santo. Den er filial under Gesuati-sognet og åpner bare sjelden, for minnegudstjenester eller bryllup familier har bedt om, så spør på stedet før du krysser byen.

Innsiden av fasaden opptas nesten helt av gravmonumentet over familien Paruta; en av dens medlemmer, historikeren Paolo Paruta, er begravd i kirken. Bygningen er en filialkirke til Gesuati-kirken og brukes bare sjelden, til minnegudstjenester eller bryllup på familiens anmodning.