Chandigarh Capitol Complex, Regjeringsensemble og UNESCO-verdensarvsted i Chandigarh, India

Capitol består av tre hovedstrukturer i sektor 1: forsamlingsbygningen, sekretariatsbygningen og høyesterett over omtrent 40 hektar. Eksponert betong definerer arkitekturen, supplert med rektangulære og parabolske former. En bred esplanade forbinder strukturene, mens vannfunksjoner og geometriske hager organiserer det offentlige rommet. Arkitektens Modulor-system bestemte proporsjonene for alle elementer.

Le Corbusier utformet ensemblet fra 1951 som en del av byplanleggingsprosjektet etter delingen av Britisk India, da Punjab trengte en ny hovedstad. Byggingen begynte i 1952, med forsamlingsbygningen fullført i 1962 og høyesterett i 1956. UNESCO anerkjente stedet i 2016 som en del av Le Corbusiers globale arkitektoniske verk. Maxwell og Jeanneret assisterte med utførelsen på stedet.

Ensemblet symboliserer Indias demokratiske transformasjon etter uavhengigheten og fungerer som det regionale administrative senteret for Punjab og Haryana. Disse bygningene fortsetter å fungere som sete for regjeringsinstitusjoner for begge statene, med sine monumentale proporsjoner som uttrykker myndighetenes autoritet i et ungt demokrati. Den åpne plassens design var ment å symbolisere innbyggernes tilgang til regjeringen.

Besøkende må registrere seg ved turistinformasjonssenteret i sektor 1 med identifikasjonsdokumenter før de blir med på guidede turer. Turer går morgen og ettermiddag, og komplekset er stengt i helger og på helligdager. Fotografering er kun tillatt utenfor bygningene. Nærmeste bussterminal ligger 3 kilometer unna i sektor 17. Respektfull antrekk forventes ved besøk i regjeringsbygg.

Den åpne hånden, en roterende metallskulptur som er 26 meter høy, står ved esplanadens nordlige ende som et symbol på fred og forsoning. Strukturen roterer med vinden og var ment å legemliggjøre Le Corbusiers filosofiske ideer om å gi og motta. Installasjonen ble fullført først i 1985 etter hans død, og designet utløste politiske debatter om symbolsk kontra praktisk statlig pengebruk.