Patal Bhuvaneshwar, Grottempel i Pithoragarh-distriktet, India

Patal Bhuvaneshwar er et kalksteinsgrottempel som nås gjennom en smal, tunnelformet åpning; inne fører en serie grotter i grotten omtrent 27 meter ned og strekker seg rundt 160 meter, fullt elektrisk opplyst. Vannformede stalaktitter og stalagmitter i ulike nyanser kler kamrene, og en messingklokke henger ved inngangsporten.

Ifølge tradisjonen oppdaget kong Rituparna av Surya-dynastiet grotten i Treta Yuga, og deretter var den lukket i lange tidsaldre. I Kali Yuga nådde Adi Shankaracharya den rundt 1191 e.Kr., starten på den dokumenterte pilegrimshistorien; den hindi-kilden daterer dette til rundt 822 e.Kr. og tilskriver ham å ha satt opp en kobber-Shivalinga. Prestefamilien Bhandari har utført ritualene her siden hans tid, i over 20 generasjoner.

Hulen heter Patal Bhuvaneshwar, «Shivas underjordiske bolig», og steinformasjonene leses som skikkelser fra hinduisk mytologi: en Sheshnag som holder jorden, Brahmas svane på veggene og en elefant med tusen bein. En havan kund sies å være stedet for Janamejayas slangeoffer. Prestefamilien Bhandari har tjent her i mer enn tjue generasjoner, siden Adi Shankaracharyas tid.

Utforskning skjer i guidede grupper siden grotta er mørk og kompleks, og de fleste besøkende trenger hjelp til å navigere i gangene. Bruk solide sko og ta med en jakke, siden gulvet er ujevnt og temperaturen under jorden holder seg jevnt kjølig.

I grotten står en shivalingam som sies å vokse stadig; den er nå omtrent 1,50 fot høy med en berørbar lengde på tre fot. Troende mener at verden vil gå under når den når grottetaket. Prestefamilien Bhandari har tjent her i mer enn 20 generasjoner.