Pashupatinath Temple, Tempel i Mandsaur, India

Pashupatinath-tempelet ligger langs elven Shivna og viser tradisjonell hinduisk arkitektur med detaljert utskårne steinarbeider og skulpturer over hele fasaden. Strukturen kombinerer klassiske religiøse designprinsipper med lokalt håndverk som er synlig i rommene og de dekorative elementene.

Stedet var allerede et hinduisk pilegrimsmål på 200-tallet e.Kr., og Kalidasa nevner Dashapura, det gamle navnet på Mandsaur. Ni sanskritinnskrifter, de fleste datert 404–487 e.Kr., nevner konger og templer fra Guptatiden, og utgravninger har gitt mursteinstempler for Shiva fra 500-tallet. Det åttehodede lingaet ble senere hentet opp fra Shivnas elveleie; vaskerens drøm, de 16 oksepannene og de 18 årene før oppstillingen kommer fra lokal tradisjon. Vijayaraje Scindia av Gwalior lot bygge det nåværende tempelet.

Ifølge lokal tradisjon ble det åttehodede lingaet funnet i Shivnas elveleie av en vasker ved navn Uda, som brukte steinen til å vaske klær til Shiva viste seg for ham i en drøm. Hengivne dro det opp med par av okser. Bildet sto omkring 18 år i hagen til Shivdarshan Agrawal før Bhagavata Acharya Swami Pratyakshanand vigslet det; Vijayaraje Scindia fra Gwalior lot bygge tempelet og sette en gylden kalasha på shikharaen.

Tempelet ligger i byen Mandsaur ved bredden av elven Shivna, i Malwa-regionen nær grensen til Rajasthan, omtrent 200 km fra Indore. Den åttesidige lingaen oppbevares i det gjenoppbygde tempelet; se etter helligdommen, ikke elveleiet der den ble funnet. Kildene oppgir verken åpningstider eller adgangsregler; bekreft forholdene på stedet.

Den åttesidige Shiva Linga er 4,5 meter høy og ble funnet i Shivna-elvens elveleie før den ble gjeninnviet i tempelet. Fire hoder står på rad øverst og fire under; hvert har åpne øyne med et synlig tredje øye, og de åtte representerer aspekter som Bhava, Pashupati, Mahadeva og Rudra. Goyala daterer den til tidlig på 500-tallet.