Basavakalyana Fort, Fort i Bidar-distriktet, Karnataka, India.

Basavakalyana fort er en forfallen stein- og murverksbefestning på en gresskledd skråning i Bidar-distriktet, Karnataka. De synlige restene består av to blokkaktige, rødbrune ruinseksjoner med ujevne topper og mørke forvitringsflekker, omgitt av grønn vegetasjon. Fortet hadde tre konsentriske uregelmessige ringmurer og sju porter, hvorav fem er godt formet. Inngangen har en massiv bue med balkonger på begge sider, nås via en trapp, og murene rundt den sentrale gårdsplassen inneholder personellrom forbundet med mange forgreninger og utstyrt med kanoner, noen dekorert. Fortets murer er skulpturert med bilder av yalier.

Fortet ble bygget i 973 av Nalaraja under Tailapa II, som hadde beseiret rashtrakutaene og flyttet hovedstaden til Kalyana; innskrifter i fortet vitner om dette. Fra 1050 til 1195 var det kongelig hovedstad i det vestlige Chalukya-dynastiet under Someshvara I og hans etterfølgere. I 1310 ble det angrepet av Malik Kafur, og senere holdt og fornyet bahmanidene, Bijapur, Ahmadnagar, Vijayanagara og mogulene fortet.

Basavakalyana er karmabhoomi for Basavanna, grunnleggeren av Lingayatha-samfunnet, og for Sharanas som Akka Mahadevi, Channabasavanna og Siddarama. På 1100-tallet ble byen og fortet sentrum for en sosial og religiøs bevegelse mot kastesystemet og ortodoksien, og et lærdomssted. Her står et nå forfalt jaintempel, og museet ved fortet oppbevarer jainstatuetter fra 900- og 1000-tallet.

Stedet ligger omtrent 90 kilometer fra Gulbarga og 650 kilometer fra Bangalore med vanlige besøkstider tilgjengelig. Guidede turer tilbys, og det anbefales å bruke solide sko under besøket da terrenget er ujevnt.

Fortet ble bygget på et naturlig kamuflert sted og er ikke synlig før fienden er nær, noe som ga forsvarerne tid til å slå tilbake angrep. Dette valget av beliggenhet var vanlig blant fort i Deccan. Museet ved siden av oppbevarer jainistiske idoler fra 900- og 1000-tallet.