Arnala Fort, Portugisisk kystfort i Palghar-distriktet, India

Arnala fort er en steinfestning på en øy ved munningen av elven Vaitarna, med høye murer og flere forsvarsbastioner langs omkretsen. Strukturen brer seg utover øya med tykke steinmurer og kamre som gjenspeiler 1500-tallets militære arkitektur.

Øya tilhørte sultan Mahmud Begada av Gujarat før portugiserne tok den i 1530 og bygde en bastion ved Vaitarnas munning. I 1737, etter slaget ved Vasai, tok Chimaji Appas general Shankarji Pant øya for marathaene, og Bajirao I beordret bygging av et nytt fort. Britene inntok det 18. januar 1781, returnerte det ved traktaten i Salbai og tok det igjen i 1817.

Innenfor murene står templer for Ambakeshwar, Bhavani og Shiva samt dargaene til Shah Ali og Hajji Ali. Paduka, de hellige sandalene til Shrinity Anand, oppbevares i en kuppel på østsiden. Utenfor hovedporten ligger et tempel for Kalika Mata, og fortet er omgitt av koli-bosetninger med tre til fire tusen mennesker, hvorav noen driver jordbruk.

Båter går fra stranden ved Arnala landsby til øya omtrent 6.00–12.30 og 16.00–19.00; utenom disse tidene kan små Koli-fiskebåter leies. Arnala landsby ligger cirka 10 km fra Virar stasjon og nås med bybuss, ST-buss og rikshaw. Ingenting selges på fortet; man spiser på stranden, der Suruchi-brød og frukthager ligger langs kysten.

Hovedportens bue har utskjæringer av løver og av elefanter som holder blomsterkranser i snabelen, ikke tigere. En marathi-innskrift over den tilskriver byggingen peshwa Bajirao, og byggekostnadene er bevart i peshwa-arkivene.