Phuktal Monastery, Kloster i Kargil-distriktet, India

Phuktal er et kloster i Gelug-skolen, bygget rundt en naturlig hule i veggen av en sidekløft til Lungnak-elven i sørøstlige Zanskar, Ladakh. Hvitkalkede bygninger med rødbrune bånd ved takfot og vinduer står i trinnvise nivåer på den okergule fjellveggen, noen inne i en stor mørk nisje. Ved foten står en hvit stupa med en høy stripete spira.

Hulen antas ha blitt besøkt av vismenn, oversettere og munker for rundt 2 550 år siden, og på veggene finnes bilder av de 16 arhatene. Gelugklosteret ble grunnlagt på begynnelsen av 1400-tallet av Jangsem Sherap Zangpo, en disippel av Je Tsongkhapa. Den tibetanske oversetteren Zanskar Lotsawa Phagpa Sherab bodde og arbeidet her på 1100-tallet. Alexander Csoma de Kőrös oppholdt seg her i 1826–1827 mens han utarbeidet den første engelsk-tibetanske ordboken, og en steintavle minner om oppholdet.

Navnet Phuktal kommer fra zangskari phuk (hule) og tal (ledighet), altså «ledighetens hule», eller phukthar, «befrielsens hule». Munker deltar i landsbyenes fødsler, dødsfall og bryllup og utfører bønneseremonier, mens landsbyboerne rådspør amchien på stedet, en tradisjonell tibetansk lege som tilbereder Sowa-Rigpa-medisin i klosteret. Festivalene begynner i slutten av februar med Smonlam Chenmo, den store bønnen for verdensfred, etterfulgt av Chudsum Chodpa til ære for tretten guddommer.

Phuktal ligger 52 km sørøst for Padum ved veien Nimmu–Padum–Darcha, som nådde klosteret i 2023; før det var det bare tilgjengelig til fots, en dags gange fra Chah eller Khangsaar. Forsyninger kom med hester, esler og muldyr om sommeren og over den frosne Zanskar-elva om vinteren. Solenergi ble installert i 2016.

Den hellige kilden sies å ha sprunget frem da Jangsem Sherap Zangpo ankom; ifølge legenden vokste det også et tre over hulen, og hulen selv ble større. Kilden er beskyttet, og hovedtempelet, bønnerommene, biblioteket med sjeldne tekster og boligene ligger rundt den opprinnelige hulen.