Tso Moriri, Brakt innsjø i Ladakh, India.

Tso Moriri er en høytliggende innsjø på Changthang-platået i Ladakh, 26 km lang fra nord til sør og 4 til 8 km bred, med et vannspeil på 120 km2. På fotografiet ligger en smal stripe av dypt blått, stille vann mellom en skråning over og en flat gressbredd under. Tre breelver, Karzok Phu, Gyama Phu og Phirse Phu, fører vann til den, og topper over 6 000 m som Mentok Kangri og Lungser Kangri omgir den.

Innsjøen fikk Ramsar-våtmarksbetegnelse i 2002, noe som etablerte formell beskyttelse for sitt høytliggende økosystem. Denne internasjonale anerkjennelsen anerkjente stedets betydning for trekkfuglarter og deres hekkesykluser.

Innsjøens tibetanske navn, Lha mo'i bla mtsho, betyr «gudinnens høye innsjø»; lokalt kalles den også Tso Lhamo, gudinnens innsjø. Fram til 1959 utvant innbyggerne salt (tsokar på ladakhi) fra innsjøen. Klosteret Korzok på vestbredden, rundt 400 år gammelt, trekker til seg buddhistiske pilegrimer, og fra mai til september bor besøkende i telt.

En spesiell tillatelse (Inner Line Permit) må innhentes fra Leh-administrasjonen før du besøker området. Den beste tiden å reise er fra mai til september når fjellveiene er åpne og tilgjengelige.

Tso Moriri er en reliktsjø: den er resten av en mye større forhistorisk vannmasse, i likhet med Tso Kar og Pangong Tso. Det sørlige utløpet er nå blokkert, så den er endorheisk, men vannet er bare svakt brakt og drikkbart. Før 1959 utvant lokalbefolkningen salt (tsokar på ladakhi) fra sjøen.