Elephanta Caves, Huleempelkompleks i Gharapuri, Mumbais havn, India

Elefantahulene er klippetempler hugget i massiv basalt på Gharapuri (Elefantaøya) i Mumbais havn, Maharashtra. Hule 1, den store hulen, er omkring 39 meter dyp og har en kvadratisk hall hvis plan følger eldre buddhistiske viharaer; den nordlige hovedinngangen er liten, og to sideinnganger vender mot øst og vest. Bakveggen bærer den 5,45 meter høye Trimurti Sadashiva i høyt relieff, og fasaden har tykke firkantede søyler med puteformede kapiteler.

Hulene ble hugget ut mellom 500- og 700-tallet e.Kr., og mange forskere daterer fullføringen til rundt 550; deler av arbeidet tilskrives Silhara-dynastiet (8100–1260) og Rashtrakuta-dynastiet i Manyakheta. Portugiserne, som fant elefantstatuer på øya, ga den navnet Elephanta, og hovedhulen forble et hinduisk gudshus til deres ankomst. Britiske tjenestemenn startet bevaringsarbeid i 1909, og den indiske regjeringen restaurerte monumentene på 1970-tallet.

Navnet Elephanta kommer fra portugiserne, som fant steinskulpturer av elefanter på øya; det lokale navnet Gharapuri betyr "grottenes by". Hovedgrotten var et aktivt hinduisk tilbedelsessted frem til portugisernes ankomst, deretter opphørte tilbedelsen. Landsbyen Gharapuri ligger på sørsiden av øya.

Fergene går fra Gateway of India i Mumbai til øya; Den store hulen, hule 1, ligger omtrent en kilometer oppover en bratt sti fra landingsplassen. Hulene er stengt på mandager. De fem hinduiske hulene ligger på vestre ås, hulene 6 og 7 nær den østlige Stupa-åsen.

Stedet har et system av kanaler som drenerer regnvann fra hulene i monsunsesongen og forhindrer at skulpturene står i vann. Noen vegger viser fortsatt spor av rødt pigment, noe som tyder på at relieffene en gang var malt i farger i stedet for å være bar stein.