Pavurallakonda, Buddhistisk klosterkompleks i Visakhapatnam, India

Pavurallakonda er et forfalt buddhistisk klosterkompleks på toppen av en 150 meter høy ås nær Bheemunipatnam, omtrent 25 km nord for Visakhapatnam. Restene omfatter grunnmurer av viharaer, sirkulære chaityaer, votivstupaer og haller, med to brahmi-innskrifter. Rundt seksten cisterner hugget i fjellet for regnvannsoppsamling finnes på åsen.

Pavurallakonda var bebodd fra 200-tallet f.Kr. til 100-tallet e.Kr. og var et av de største buddhistiske klostrene på nordkysten av Andhra. Utgravningene i 1990–91 avdekket to brahmi-innskrifter, grunnmurer til viharaer, runde chaityaer, votivstupaer og haller. Fire innskrifter er funnet: én fra 200-tallet f.Kr. og tre fra 100–200-tallet e.Kr., hvorav én nevner en gave fra innbyggerne i landsbyen Pala. Et senere oppført nederlandsk gjestehus forstyrret stedet delvis og gjenbrukte klosterets murstein.

Navnet Pavurallakonda betyr «duenes høyde» på telugu, men lokale studier knytter det til de hvite steinene (pavurallu) på haugen. Fire innskrifter er funnet her: én fra 200-tallet f.Kr., tre fra 1.–200-tallet e.Kr. Én nevner bygdebeboeren Pala som skjenket et chatra, et trau og en mandapa til klosteret; de øvrige lister opp munkers navn.

Åsen ligger nær Bheemunipatnam, omtrent 25 km nord for Visakhapatnam, og når cirka 150 m over havet; fra toppen ser man Gosthani-elva og kysten. Utgravninger og restaurering pågår på stedet, så enkelte områder kan være avsperret.

Åsen kalles også Narasimhaswamy Konda, og navnets opphav er omdiskutert: pavuralu betyr duer på telugu, men lokalt viser pavurallu til de hvite steinene på åsen. Stedet har rundt seksten cisterner hogd inn i fjellet for regnvann, flere enn på nabostedene Bavikonda og Thotlakonda.