Hospitaller commandery of Saint-Jean-d'Acre, Middelaldersk befestning i Acre, Israel

Hospitallerordnens kommandørhus i Saint-Jean-d'Acre er en middelaldersk befestning i Acre, Israel. Strukturen sentrerer om en stor gårdsplass omgitt av arkader, med dype brønner og grunne bassenger for vannlagring, mens nordfløyen inneholder hvelvede rom omsluttet av tykke yttervegger.

Kommandariet ble grunnlagt etter at Hospitalridderne flyttet til nordmuren fra 1100-tallet, og er første gang dokumentert i 1149 gjennom byggingen av Sankt Johannes-kirken. Saladin inntok Akko i 1187; etter frankernes gjenerobring i 1191 ble kommandariet ordenens hovedkvarter, siden Jerusalem var tapt. En byggekampanje fra slutten av 1100-tallet til 1200-tallet la til nye fløyer og etasjer, frem til byen falt i 1291.

To konsoller med fleur-de-lys, de franske kongenes emblem, er bevart i refektorietes nordøst- og sørøsthjørne – den 44 × 22 m store toskipede salen i sørfløyen. Ludvig VII tok i bruk fleur-de-lys under det andre korstoget (1147–1149), og eksemplaret i Acre kan ha sammenheng med hans besøk i 1148. Salen kalles ofte feilaktig johannitternes krypt.

Komplekset er delt i fire separat tilgjengelige deler: museet i Grand Manoir under gatenivå, Gamle serail som kulturhus, museet for Undergrunnens fanger i den osmanske øvre festningen og Diwan Khan, et kunstmuseum på forgården. Gatene rundt citadellet og Gamle serail ligger sju til åtte meter over middelaldernivået, det høyeste punktet i Akkos gamleby. Grand Manoir ligger stort sett under dagens gate og nås via trapper.

Den store salen i sørfløyen, omkring 44 ganger 22 meter, kalles ofte feilaktig «krypten til ridderne av St. Johannes»; den er refektoriet, dekket av ribbehvelv omkring 10 meter høye på tre massive pilarer. To konsoller i hjørnene bærer fleur-de-lys, de franske kongenes emblem som Ludvig VII tok i bruk under det andre korstoget, muligens knyttet til hans besøk i Akko i 1148.