Khirbet Za'ak, arkeologisk sted i det sørlige Israel

Khirbet Za'ak er et arkeologisk sted på en høyde 420 moh. nord for kibbutzen Lahav, ved grensen mellom de sørlige Hebronfjellene og Judeasletten. Rundt 30 boenheter gjenstår, hver med et steinhus med ett eller to rom knyttet til grotter, en inngjerdet gård og en sisternen hugget inn i den myke kalksteinen. I en av dem er en bysantinsk oljepresse med knusestein og lagringskrukker gravd ut.

De eldste restene i Khirbet Za'ak er en gravhule fra midtre bronsealder II (1700–1500-tallet f.Kr.). De fleste hulene hører til jernalderen II (800–500-tallet f.Kr.) og ble gjenbrukt i romersk og bysantinsk tid. Hovedfunnene er senromerske og bysantinske: rundt 30 boenheter, hver med en bygning på ett eller to rom knyttet til huler, en inngjerdet gård og en sisterne. En bysantinsk oljepresse og gjemmehuler som tilskrives Bar Kokhba-opprøret er gravd ut.

Det arabiske navnet Khirbet Za'ak kommer fra det salte vannet i Bir Za'ak, brønnen ved foten av åsen, som Victor Guérin i 1870 oversatte til «brønnen med brakkvann». Fra 1800-tallet ble stedet brukt som mazra'a, en sesongbosetning for folk fra landsbyen Dura, som reparerte de gamle vannanleggene og bygde steinhus; bare mukhtarens hus i den øvre delen står fortsatt.

Stedet ligger på en ås av myk kritt dekket av nari-berg, og terrenget er ujevnt; gravhulene og skjulestunnelene mangler lys, så ta med lommelykt og solide sko. Den store brønnen Bir Za'ak ligger ved foten av ruinen, og det lett salte vannet egner seg bare for dyr. Marka beites og dyrkes av kibbutz Lahav, som har hatt den siden 1952.

Den store brønnen Bir Za'ak ligger ved foten av ruinene; åpningen er omtrent 4 meter bred, og den gir vann hele året selv om den ikke er dyp. Det lett salte vannet egnet seg bare til vanning av dyr, og rundt den er rester av en kvegfelle identifisert.