Wilson's Arch, Arkeologisk sted og stenbue nær Vestmuren i Jerusalem, Israel

Wilsons bue er en antikk steinbue ved nordenden av Vestmurens plass i Jerusalems gamle by. Den er bygget av 23 jevne lag med hugget stein og har en spennvidde på 13,1 meter. Buen bar en bro som førte Kjedegaten over en steinlagt gate, og den nedre delen er synlig under senere bygninger.

Byggingen av buen begynte mellom 20 f.Kr. og 20 e.Kr., med videre utvidelser fram til omkring 60 e.Kr. i romersk tid. Arkeologiske utgravninger fra 2015 til 2019 bekreftet denne tidslinjen gjennom detaljert undersøkelse av strukturen.

Hallen som buen delvis dekker brukes som synagoge; inngangen ligger ved nordøsthjørnet av plassen foran Vestmuren, til venstre for bønneavdelingen for besøkende som vender seg mot muren. Menn kommer fra plassen, kvinner gjennom tilstøtende bygninger. Buen er oppkalt etter Charles Wilson, britisk ingeniør og offiser som først undersøkte den vitenskapelig.

Menn går inn i buehallen fra nordøsthjørnet av plassen ved Vestmuren, til venstre for bønneavsnittet; kvinner kommer inn via tilstøtende bygninger. Hallen ligger under Kjedegaten, som fører til Kjedeperten. Gaten fra andre tempels tid under buen løp omtrent 6,1 meter over berget.

Forskere oppdaget organiske materialer bevart i buens mørtel som avslørte detaljer om ulike byggefaser. Disse naturlige restene gjorde at forskerne kunne datere hvordan strukturen utviklet seg over tid.