En Esur, Arkeologisk lokalitet i Nord-Israel

En Esur er en arkeologisk lokalitet på den nordlige Sharon-sletten ved utløpet av Wadi Ara, omtrent 1 km øst for moshaven Ein Iron. Den består av Tel Esur, en tell på rundt 28 dunam og 7–11 m høyde, en mindre haug sørøst for denne og de omkringliggende jordene der en stor by fra tidlig bronsealder er funnet. To kilder, 'En Esur (eller 'En Arubot) og en navnløs, ligger øst og sørvest for tellen.

Tellen var bosatt fra keramisk neolittikum; under de senere restene ligger en 7 000 år gammel landsby fra tidlig kalkolittikum med et åpent kultområde. Rundt 3000 f.Kr. sto en befestet urby her med anslagsvis 5 000–6 000 innbyggere, den største i regionen, større enn Megiddo og Jeriko. Den ble oppdaget i 1977 under graving av et vannreservoar, men omfanget ble først forstått i 1993; utgravningene 2017–2019 før et kryss på riksvei 65 avdekket hus, gater og offentlige bygg.

Det arabiske navnet Tell el-Asawir betyr «armbåndshaugen», og det hebraiske kommer fra kilden 'En Esur ved tellen. Utgravningene 2017–2019 avdekket keramikk, figurer og verktøy fra byen i eldre bronsealder, samt et tempel bygget rundt 2 000 år før resten av boplassen. Forskerne kalte stedet «eldre bronsealders New York».

Området ligger ved utløpet av Wadi Ara, omtrent 1 km øst for Moshav Ein Iron, og vei 65 skjærer gjennom det. Det finnes ingen merkede stier eller besøksfasiliteter; adkomst er til fots over ujevn grunn. De to kildene, En Esur og en navnløs sørvest for tellen, er de eneste vannkildene; ta med eget vann og solbeskyttelse.

Det arabiske navnet Tell el-Asawir betyr «armbåndshaugen». Tellen reiser seg 7 til 11 meter over sletten og dekker rundt 28 dunam, med en andre navnløs haug i sørøst og to kilder: 'En Esur (også kalt 'En Arubot) i øst og en navnløs i sørvest.