Nahal Oren, Arkeologisk sted på Karmelfjellet, Israel

Nahal Oren er et arkeologisk sted på nordbredden av Nahal Oren-wadien på Karmelfjellet, 10 km sør for Haifa. Det består av en hule og en liten terrasse foran som skråner bratt ned mot wadibunnen. Utgravninger har avdekket kebaranske, natufiske og førkeramiske neolittiske A- og B-industrier.

Stedet ble første gang utgravd i 1941; Moshe Stekelis ledet kampanjer fra 1942 og igjen 1954–1960 med Tamar Yzraely-Noy, og 1969–1970 med Eric Higgs og Anthony Legge. I hulen ble det funnet flintredskaper fra midtre paleolitikum, 80 000–40 000 f.Kr., mens ni bosetningslag fra kebaransk, natufisk og førkeramisk neolittisk A- og B-tid ble avdekket på terrassen.

Navnet Nahal Oren betyr 'furusbekken' på hebraisk, mens arabisktalende kaller wadien Wadi Fallah. PPNA-landsbyen besto av omtrent 13 halvsirkelformede hus på fire kunstige terrasser, lik dem i PPNA Jeriko. Den eneste gravleggingen som ble funnet, manglet gravgaver og hodeskallen var fjernet – et tidlig eksempel på en skikk som ble vanligere i senere neolitikum.

Hulen ligger begravd under jordskred, så det utgravde området er terrassen foran: rundt 400 m² fordelt på fire kunstige terrasser som skråner bratt ned mot wadibunnen. Funnstedet ligger på nordbredden av Nahal Oren, omtrent 10 km sør for Haifa på Karmelfjellet. Utgravningene under Moshe Stekelis startet i 1942 og fortsatte i kampanjer 1954–1960 og 1969–1970.

I 1985 ble tre småaks av dyrket emmerhvete funnet i en kebaransk kontekst i Wadi Oren vurdert som så tidlige at forskerne betraktet dem som en anomali. Stedet inneholdt også en PPNA-gravgrop uten gravgaver og et skjelett som var komplett bortsett fra den fjernede skallen.