Ancient sites in Gush Halav, Arkeologisk sted i Galilea, Israel

De antikke stedene i Gush Halav ligger på åsen til den nåværende landsbyen Jish, som ble bygget over ruinene av den jødiske byen. Restene omfatter et kammer hugget ut i fjellet med fem buede åpninger i bakveggen, en antikk synagoge og en jødisk gravlund med en gårdsplass og gravhuler. En steinkapitel bærer en hebraisk innskrift datert mellom 1000- og 1400-tallet som nevner yeshivaen Gaon Yaakov.

Gush Halav, som Josefus kaller Gischala, var den ledende byen i Øvre Galilea og sete for den regionale forvaltningen i misjna- og talmudtiden. I 67 nærmet Titus seg med tusen ryttere; Johannes fra Gischala forlot byen om natten, innbyggerne åpnet portene, og romerne rev deretter en del av muren. Det var den siste galileiske byen som falt i det store opprøret. Et jødisk samfunn besto til 1800-tallet, og den arabiske landsbyen Jish ligger nå på ruinene.

Navnet Gush Halav kommer trolig fra kalksteinen på høyden, mens andre kilder knytter det til helev (fett) eller halav (melk) som tegn på byens rikdom. Jødisk tradisjon plasserer gravene til Shemaya og Avtalion her, og en søylekapitél funnet på stedet bærer en hebraisk innskrift fra 1000–1400-tallet som nevner yeshivaen Gaon Yaakov, arvtakeren til Sanhedrins myndighet etter 425.

Stedet ligger i dagens landsby Jish (Gush Halav), der den maronittiske kirken Mar Boutros står på høydens topp over restene av den gamle synagogen; spørr på stedet om lov før du går inn. Grunnen er tørr og steinete, med søyleblokker og hugde steiner som ligger spredt ute, så sett av tid til å gå mellom de ulike delene.

Palestine Exploration Funds ekspedisjon 1871–1878 fant synagogerester på toppen av høyden og identifiserte dem som Gush Halavs antikke citadell; der står nå Mar Boutros-kirken, og landsbyboere sier at synagogesteiner ble murt inn i veggene. En steinkapitel funnet på stedet bærer en hebraisk innskrift fra 1000- til 1400-tallet som nevner yeshivaen Gaon Yaakov.