City of David National Park, Arkeologisk nasjonalpark i Øst-Jerusalem, Israel

Davidsbyen nasjonalpark er en israelsk nasjonalpark på høyden sør for Tempelhøyden, som omfatter den gamle Davidsbyen og skråningene rundt murene i Gamlebyen. Den omfatter Hiskia-tunnelen på 533 meter, Siloam-dammen, Warrens brønn, Gihon-kilden og Ophel-utgravningene. Parken omfatter også portene i Gamlebyen, de jødiske, muslimske, kristent ortodokse og protestantiske gravlundene og bydelene Yemin Moshe og Mishkenot Sha'ananim.

Nasjonalparken ble erklært i 1974, etter at Jerusalems byplan fra 1970 (Em/6) hadde avsatt områdene langs Gamlebyens murer til dette. Ideen om et grønt belte går tilbake til planer fra det britiske mandatet: McLean (1918), Geddes (1919) og Geddes-Ashbee (1922). Etter 1967 drev daværende borgermester Teddy Kollek planen videre; i juli 1967 vedtok Levi Eshkol og ledelsen for nasjonalparkene, blant dem arkitekt Arieh Dvir, å omgi murene med en park, fullført i løpet av 15 år med midler samlet inn av Jerusalem Foundation.

Navnet Davidsbyen kommer fra kong David, som ifølge 1. Kongebok 1:38-39 ble salvet ved Gihon-kilden. Besøkende kan gå gjennom den 533 meter lange Hiskia-tunnelen, gravd ut for å lede vann fra kilden til Siloa-dammen, og se den 30 meter dype Warrens sjakt, oppkalt etter Charles Warren som oppdaget den i 1867.

Mange passasjer fører gjennom smale korridorer og underjordiske kamre, så en lommelykt eller annen lyskilde er svært nyttig. Besøket krever komfortable sko og tålmodighet når man navigerer i ujevnt terreng og trange rom.

En eldgammel vannkilde kalt Gihon-kilden forsynte de første innbyggerne gjennom et forgrenet nettverk av kanaler hugget inn i grunnfjellet, fortsatt synlige i dag. Denne underjordiske konstruksjonen viser hvordan de tidligste innbyggerne skapte løsninger for å skaffe vann i denne tørre regionen.