Tóin an tSeanbhaile, Gaeltacht-bosetning på Achill Island, Irland

Tóin an tSeanbhaile opptar et flatt kystområde på den nordøstlige siden av Achill Island, omgitt av milde åser som rammer inn landskapet. Bosetningen inkluderer flere innsjøer og daler som former dens geografi.

Tóin an tSeanbhaile er en av Achills eldste bosetninger; navnet betyr 'enden av den gamle landsbyen', og i nærheten ligger en cairn, en ringfort, en skalldynge og en crannóg. Tidlig på 1870-tallet kjøpte Frederick Lambart, 8. jarl av Cavan, land her og bygde en jakthytte; i 1888 solgte enken hans eiendommen til Agnes MacDonnell. I 1894 angrep hennes ansatte James Lynchehaun henne og brant Valley House, en sak som gjenlyder hos Synge og Joyce; det gjenoppbygde huset, fullført i 1902, er nå en bar og vandrerhjem. Folketellingen i 1911 viste 253 innbyggere, mot rundt 113 i dag.

Navnet Tóin an tSeanbhaile betyr 'enden av den gamle landsbyen', tradisjonelt skrevet Tóin a'tSean-bhaile og i dagligtale på engelsk kalt Tonatanvally. På Caraun Point ligger en cillín, en gravplass for udøpte barn, som har gitt odden det irske navnet Rinn na Leanbh, 'barnas odde'.

Landsbyen ligger på en flat slette omgitt av lave åser, med Ridge Point i nord og tidevannssjøen Sruhill Lough i sør. Machairen ved Lough Doo og den sørlige myra er vernede leveområder, så turgåere bør holde seg på stiene. Folketellingen i 1911 viste 253 innbyggere; i dag er det omtrent 113 igjen.

Området inneholder fire innsjøer som huser bestander av brunørret, noe som trekker fiskere til å utforske deres vann. Disse vannforekomstene forblir en viktig del av lokal rekreasjon og stedets naturlige karakter.