Inishvickillane, Øy og fjell i County Kerry, Irland

Inishvickillane er en steinete øy og et fjell i County Kerry, en del av Blasket-øyene utenfor vestkysten av Irland, som reiser seg til rundt 135 meter. Terrenget har restene av et tidlig steinoratorium, en gammel kirkegård og spor av tidligere steinly.

Inishvickillane var periodevis bebodd på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet av én eller flere familier; familien Ó Dalaigh fra Dún Chaoin etterlot en steinhytte med gittervinduer. I 1974 kjøpte Charles J. Haughey øya, og i 1980 satte han ut en flokk kronhjort. Som Taoiseach foreslo han i 1989 å gjøre Blasketøyene til nasjonalpark; planen ble kjent grunnlovsstridig i 1998.

Blasket-øyboerne kalte den «The Inis», og navnet Inis Mhic Aoibhleáin betyr «Mac Killanes øy». Den tilhørte Ó Dalaigh-familien fra Dún Chaoin, og familiemedlemmer krysser fortsatt over om sommeren for å la sauer beite. Robin Flower noterte øyboernes påstand om at jorda var for rik for poteter, men god for kål og løk, og at tobakk en gang ble dyrket der.

Inishvickillane er privateid og ubebodd, uten fergetilbud, landingsbrygge eller fasiliteter for besøkende; turene fra Dingle eller Ventry gjelder ikke denne øya. Ó Dalaigh-familien fra Dún Chaoin krysser fortsatt over om sommeren for å la sauer beite, og Haughey satte ut kronhjort i 1980, så ilandstigning krever eierens tillatelse. Ruinene av oratoriet, kirkegården, leachten og den hellige brønnen ligger i sørøstenden.

En Ogham-stein funnet på oratoriestedet i 1902 er et av de eldste eksemplene på irsk skrift og oppbevares nå ved Trinity College Dublin. Oppdagelsen på en så fjerntliggende øy antyder at stedet en gang hadde en rekkevidde langt utover sin isolerte posisjon.