Hajnóczy Cave, hule i Cserépfalu, Ungarn

Hajnóczyhulen er en beskyttet kalksteinshule i Cserépfalu med et underjordisk nettverk som strekker seg over betydelige avstander og inneholder flere kamre. Stedet ligger i Bükk nasjonalpark på en steinete, skogkledd skråning.

I 1974 fant János Hír rester av Ursus deningeri, en forfader til hulebjørnen, i hulen. En paleontologisk undersøkelse ledet av László Kordos ga deretter mange fossiler av virveldyr, blant dem markmusen Mimomys savini, den utdødde hamsteren Allocricetus éhiki og sovemusen Glis sackdillingensis. Markmusen Mimomys pusillus ble her registrert for første gang i Bükk-området, i en hulefylling som er rundt 700 000 år gammel.

Hulen er indirekte oppkalt etter József Hajnóczy: huleforskningsgruppen Hajnóczy József, oppkalt etter gymnaset i Tiszaföldvár, utforsket og undersøkte hulen og ga den navnet. Inne minner Somogyi-terem om György Somogyi, som døde da han kom ut av inngangen, og i Nagy-terem står en minneplate.

Hulen kan bare besøkes med tillatelse fra direktoratet for Bükk nasjonalpark og i følge med en forskergruppe. Teknisk utstyr trengs for å komme gjennom gangene, og stiger som er satt opp i korridorene gjør besøket lettere. Inngangen ligger 140 meter sørvest for Odorvár-toppen, i den bratte sørskråningen blant fjellvegger og trær.

Gangene bærer navn etter personer og ting: Böhm-sjaktet hedrer Vilmos Böhm, Latinka Sándor-sjaktet Latinka Sándor og Hufi-sjaktet Hufnágel Pisti, en figur i den ungarske tegneserien Mézga család. Somogyi-salen ved inngangen minnes György Somogyi, som døde da han forlot hulen; en minneplate står i Nagy-terem.