Naszályi Sinkhole, Karstgrotte i Vác, Ungarn

Naszály-slukthullet åpner seg i et 100 meter langt og 30 meter bredt sluk på Naszály-ryggen, omtrent 700 meter nordvest for det geodetiske måletårnet. Det ble dannet i triassisk kalkstein og inneholder heliktitter og oppløste former som fjellhyller. Gangene veksler mellom trange, blokkfylte partier, romslige kamre og bratte avsnitt.

Slukthullet ble oppdaget i 1949 av Tibor Gánti og László Bánhidi. I 1952 gravde elever ved gymnaset i Vác det ut under ledelse av László Bánhidi og Tibor Joó og ga det navnet Szinlő-barlang; da kjente man til 120 m lengde og 60 m dybde. I 1974 nådde arbeidet til huleforskningsgruppene Vörös Meteor og Viktória en dybde på 165 m. Siden 1976 er det en hule av nasjonal betydning, og i 1977 ble den for første gang kalt Naszályi-víznyelőbarlang i en publikasjon av László Kordos.

Grottens navn endret seg i litteraturen: etter utforskningen i 1952 av gymnasiaster fra Vác ble den kalt Szinlő-barlang, og først i 1977 publiserte Kordos László navnet Naszályi-víznyelőbarlang. Cserháts tre strengt beskyttede grotter begynner alle på «N»: denne, Nézsai-víznyelőbarlang og Nincskegyelem-aknabarlang.

Tilgang krever spesialutstyr og erfarne guider på grunn av de bratte vertikale veggene og sjaktdybden. Besøkende bør være klar over at dette ikke er et vanlig besøk, men krever seriøs forberedelse og klatreferdigheter.

Hulen huser landets største koloni av små hesteskoneser, som tilbringer hvileperioden her, og derfor er det ikke adgang om vinteren. I gangene lever også troglobionter, ekte hulelevende organismer tilpasset livet i mørket.