Pernau monastery, Middelalderskloster i Pornóapáti, Ungarn

Pernau kloster er et tidligere cistercienserkloster hvis sted ligger i en elvesving i Pinka ved gården Althof nær Deutsch-Schützen i det østerrikske Burgenland, nær den ungarske grensen. Nesten ingenting av bygningene er bevart: en kapitel gjenbrukt som vievannskar finnes i sognekirken i Pornóapáti, og ruinene av Ómajor ligger på den ungarske siden.

Klosteret ble grunnlagt i 1219 av Banus Chepan av Ják-ætten som benediktineranlegg og innlemmet i cistercienserordenen i 1234 som datterkloster av Szentgotthárd. I 1327 tildelte kong Karl I patronatsretten til familien Sitkey, og i 1455 gikk den over til leiekapteinen Berthold von Ellerbach. Munkene forlot klosteret i 1526 på grunn av trusselen fra tyrkerne; anlegget ble befestet i 1552 og restene revet i 1799.

Det eneste bevarte sporet av klosteret er et utskåret kapitel i sognekirken i Pornóapáti, som i dag brukes som vievannskar. Navnet på landsbyen bevarer minnet: «apáti» er ungarsk for abbed, etter tittelen abbas Pornensis som biskopen av Győr bar i 1609.

Klosterstedet ligger i Pinkadalen ved Deutsch-Schützen nær gården Althof i Østerrike, rett over grensen mot Pornóapáti; det bevarte kapitel er i bygdens sognekirke, og ruinene ved Ómajor ligger på ungarsk side. Adkomst skjer til fots via veiene rundt.

Klosterets stein ble gjenbrukt: etter rivingen av de siste restene i 1799 ble en del av materialet brukt til rådhuset i Pornóapáti. Ett enkelt utskåret kapitel er bevart og brukes i dag som vievannskar i bygdas sognekirke.