Ófalu, Gamle bydelen i Érd, Ungarn

Ófalu er den sørøstlige bydelen i Érd, på lav flomslette mellom Budapest og Donau. Ved sørkanten ligger minareten, ruinene av Szapáry-slottet, Kálvária-åsen og den 172 meter høye Kakukk-åsen, mens den 163 meter høye Sánc-åsen skiller den fra gamlebyen i Százhalombatta. En kjellerrekke langs den romerske militærveien Mély út skiller Kálvária- og Kakukk-åsen.

Ófalu nevnes første gang i dokumenter i 1243. I 1526, før slaget ved Mohács, sluttet det polske infanteriet under Leonard Gnojeński seg her til kong Lajos IIs hær. Etter 1541 kom området i osmanske hender; Hamza Bey, som styrte Érd fra 1550-årene, bygde palisadefestninger i 1566, og moskeen og minareten som fortsatt står ble reist på 1600-tallet. I september 1686 gjenerobret Karl V av Lothringen Érd for habsburgerne.

Navnet Ófalu betyr «gamlebyen» og skiller bydelen fra Újfalu, «nybyen», i vest. Den romerske militærveien mellom Campona og Matrica gikk her, og kjellerrekken langs Mély út skiller fortsatt Kálvária-åsen fra Kakukk-åsen. Det barokke kapellet viet til Sankt Sebastian, Sankt Rochus og Sankt Rosalia, bygget i 1734, er et lokalt landemerke.

Besøkende bør gå sakte gjennom de smale gatene, da de følger skråningen og kan være ujevne på noen steder. Å ta tid til å utforske til fots lar deg legge merke til kjellere under bygninger og sette pris på blandingen av gammel og ny arkitektur.

Den romerske militærveien mellom leirene Campona og Matrica gikk her ved Pannoniaas østgrense, og kjellerrekken mellom Kálvária- og Kakukk-åsene vokste senere fram langs traseen. Platået Sánc-hegy, 163 meter høyt, reiser seg mellom ruinene av Érds og Százhalombattas tidligere teglverk og skiller bydelen fra Százhalombattas gamle by.