Vecsembükk Pothole, grotte i Bódvaszilas, Ungarn

Vecsembükki-zsomboly er en sjaktgrotte i triassisk kalkstein på Alsó-hegy-platået, med en inngjerdet åpning 4–5 m bred på 522 m over havet. De parallelle vertikale sjaktne, 3–10 m brede og ofte utvidet nedover, er skilt av trange partier og leirholdige ras, innenfor et areal på 31×21 m. Den 83 m dype 90-es-sjakten er Ungarns dypeste sammenhengende grottesjakt; andre er Bejárati (65 m), Oldal (60 m) og Hideg-álom (53 m).

Jordán Viktor nådde bare omtrent 35 m under ekspedisjonen i 1911 ledet av Jordán Károly. Den 14. april 1927 steg Kessler Hubert, med hjelp fra Beliczay András, Frank István og Kiss Gyula, ned til 91 m; Kiss tegnet lengdeprofilen som ble publisert samme år. I 1960 målte Kósa Attila, Nyári Tamás og Rónai Miklós grotten og laget plan og snitt.

Sjakten forekommer i speleologisk litteratur under mange navn, blant annet Pongrác 5. sz. zsombolya, V-24 og Vecsembükk Shaft. Forskning her førte til at Sárváry István og Müller Pál forkastet Kessler Huberts mekaniske teori og forklarte sjaktens dannelse ved ren korrosjon i Wettersteinkalkstein.

Tilgang krever spesialisert klatreutstyr og tekniske ferdigheter for å komme seg trygt ned gjennom de vertikale seksjonene. Registrering hos lokale grotteeksperter er nødvendig for å navigere de komplekse passasjene på riktig måte.

Grottens dypeste punkt er forseglet av en leireplugg hvis gammaaktivitet, målt av Gádoros Miklós i 1974, tyder på vulkansk opprinnelse. Kvartsgrus og metamorfe korn rundt sjakten antyder også en tidligere paleokarstoverflate dekket av vulkansk materiale.