Tábor-hegyi Cave, Naturlig grotte i Budapest, Ungarn.

Tábor-hegyi-grotten åpner seg 311 moh. på Tábor-åsens bratte, klippete østside i Budafjellene. Den er Ungarns nest lengste grotte dannet i triasdolomitt, etter Királylaki-grotten som ble funnet i 2011. Gangene følger et skrått tektonisk forkastningsplan: en inngangnisje fører til en sal på omtrent 5 m, deretter en 10 m korridor, med en parallell 12 m sprekk ved siden av. Inngangen er stengt med et jerngitter.

Grotten ligger i flintførende triasdolomitt langs et skrått tektonisk plan. Ifølge Schreier Ferenc ble dolomitten knust der tektoniske brudd møtes, og sigevann utvidet sprekkene til hulrom ved korrosjon. Horusitzky Henrik publiserte en første kort beskrivelse i 1913; i august 1919 målte Ottokár Kadić opp grotten sammen med Imre Som og tegnet plan, lengdeprofil og tverrprofil.

Grotten forekommer i litteraturen under mange navn, blant annet Óbudai-barlang, Hármashatárhegyi-barlang og Farkastoroki-barlang; navnet Tábor-hegyi-barlang ble først brukt i 1976. Ottokár Kadić målte den opp i august 1919 sammen med Imre Som, med støtte fra turistforeningen Pannonias huleforskningsseksjon.

Den enkleste veien er den grønnmerkede stien Ω (grønn grotte) som starter ved Erdőalja út: ta buss 137 og gå av ved holdeplassen Erdőalja út 43, gå så litt tilbake til første merke. Fra Hármashatárhegyi út forlater man den blå stien på Den nasjonale blå ruten ved restauranten Fenyőgyöngye til Fekete salak út med grønt kors, der den grønne Ω-stien tar av. Adgang krever tillatelse fra direktoratet for Duna–Ipoly nasjonalpark, og området rundt den gitterkledde inngangen er forsømt og forsøplet.

Grotteåpningen ligger rett over Óbuda kirkegård; i 1919 mente Ottokár Kadić at den var uegnet for utgraving fordi den inneholder for lite sediment. En parallell sprekk på 12 m løper like ved grotten og har forbindelse med forhallen.