Szelim cave, Vis grotte på fjellet Kő-hegy, Tatabánya, Ungarn

Szelimgrotten åpner seg i Kő-hegys vestlige fjellvegg på 289 m over havet over Tatabánya. Den har fire innganger: en nordlig sprekk 1 m bred og 2 m høy, en vestlig fjellport 10 m bred og 7,5 m høy synlig fra byen, et sørlig hull med 70 cm diameter og en sørvestlig buet inngang 6 m bred og 3 m høy. Innsiden er en 45 m lang hall, først 25–27 m bred og lenger inn 10–12 m, opptil 14 m høy, med en 7–8 m takåpning og synlige lag av triassisk Dachsteinkalk.

Hubert Kessler startet utgravningene i 1932 og István Gaál fortsatte dem; i 1934 finansierte Naturhistorisk forskningsråd videre arbeid. Det ble funnet ildsteder, ristninger, dyrebein og menneskerester, noen fra tyrkerkrigene. I dag dateres menneskelig tilstedeværelse til rundt 200 000 år, med Moustérien-verktøy i over 12 m dype sedimenter.

Grottenavnet har flere forklaringer: det kan komme fra sultan Selim I, som døde før slaget ved Mohács og aldri besøkte Ungarn; fra en omdanning av Süleyman, hvis tropper passerte nær Pusztamarót; fra grottens form som ligner et ansikt; eller fra det slovakiske ordet sedlo (sal). Navnet Szelim-lyuk forekommer første gang i litteraturen i 1894. Lokale legender forteller om landsbyboere som gjemte seg i grotten under tatariske og tyrkiske invasjoner; en nærliggende kilde kalles János-forrás etter en gutt i en av historiene.

Hovedinngangen er en 10 m bred og 7,5 m høy klippeport i vestveggen på Kő-hegy, synlig fra de bebygde delene av Tatabánya. En nylig anlagt læresti forbinder den med Turul-monumentet 300 m unna. Hulen er fritt tilgjengelig uten grotteutstyr; tre andre innganger finnes, blant annet et smalt 70 cm hull i sør.

Grottenavnet har flere forklaringer: det kan komme fra sultan Selim I, som døde før Mohács og aldri nådde Ungarn, eller være en omdanning av Süleyman, hvis tropper faktisk passerte nær Pusztamarót. Slovakiske språkforskere leder det til det lokale ordet szedlim, «sal». Navnet Szelim-lyuk forekommer første gang i litteraturen i 1894.