Szabolcs earthwork, Tidlig middelaldersk bygdeborg og slottsruin i landsbyen Szabolcs, Ungarn

Szabolcs jordvoll er en tidlig middelaldersk bygdeborg av komprimert jord, som ligger i landsbyen Szabolcs i det nordøstlige Ungarn. Stedet består av opphøyde jordvoller og omkringliggende grøfter på en svak høyde nær Tisza-elven.

Utgravninger daterer jordvollen til omkring 950, da den kan ha vært sete for en ungarsk høvding; Anonymus tilskriver høvdingen Szabolcs byggingen etter erobringen. To sider fulgte Tisas høye bredd, og den tredje, lengste, ble gravd som en kunstig elvearm slik at borgen lå som en øy. I andre halvdel av 1000-tallet ble vollene hevet og forsterket mot uzer og kumaner (1068, 1085, 1091); første skriftlige omtale er synoden i Szabolcs i 1092 under kong Ladislaus. Etter Andreas IIs donasjoner tok mongolsk kavaleri borgen og ødela den under tatarinvasjonen, og dens militære rolle var over.

Navnet Szabolcs kommer fra høvdingen som ifølge krønikeskriveren Anonymus lot bygge borgen etter den ungarske erobringen. Landsbyen og senere Szabolcs fylke overtok navnet. Siden 1996 står en statue av høvdingen Szabolcs ved inngangen, satt opp til 1100-årsjubileet for erobringen.

Vollen ligger like nord for landsbyen Szabolcs; fra vei 3821 svinger man inn på Petőfi út. Kanopadlere på Tisza kan også nærme seg fra elven. Tre åpninger i vollene markerer de tidligere steinlagte portene, og en fordypning innenfor kan ha vært sisterne eller brønn. Den gresskledde ryggen går man til fots, på ujevn grunn.

Selv om stedet har sett lite konstruksjon siden middelalderen, har det gitt gjenstander fra den opprinnelige ungarske bosetningsperioden under arkeologiske utgravninger. Funn fra denne tidlige æraen er sjelden synlige utenfor museer, noe som gjør dette friluftsstedet til et unntak.