Hévíz Springcave, grotte ved en termisk innsjø i Hévíz, Ungarn

Hévíz kildegrotte åpner seg i kildekraterets vegg 38 m under overflaten av Hévíz-sjøen. Bak en smal, grusfylt åpning ligger Amphora-salen, 14 m høy og 17 m i diameter, delt av en gjørmesadel på 40–41 m. Vannet på 38,8 °C strømmer ut gjennom åpningen med 30 000–40 000 liter i minuttet.

Det første kartet over innsjøen, fra 1769, viser ikke dagens form. Mellom 1864 og 1869, da badebygningene ble reist, målte keszthelyarkitekten Antal Hencz opp innsjøen og fant den 43 m dyp. I 1907 tok Károly Jordán prøver fra bunnen og ante en kildehule; i januar 1908 nådde en dykker fra den kongelige ungarske sjøfartsmyndigheten i Fiume, sendt ut etter anmodning fra Lajos Lóczy, bare 22 m, men fant sprekker som vann strømmet ut av. Samme år tok tre dykkere fra Fiume vannprøver på 12 og 8 m – Ungarns første huleforskningsdykk.

Grottens krater kalles Amphora-salen, oppkalt etter Amphora Diver Club, der fem forskere under István Plózer gikk inn i den i 1975 på oppdrag fra VITUKI. I litteraturen omtales grotten også som Plózer István-grotten, etter den dykkeren. Ved utløpet av det varme vannet ligger markasittklumper på opptil 5–6 kg, slipt av den bevegelige sanden.

Grotteåpningen ligger 38 m under innsjøoverflaten og nås bare med teknisk grottedykking; i 1975 måtte Amphora Dykkerklubbs team forsere en 2–3 m bred og 0,6–0,8 m høy åpning med en vannføring på 30 000–40 000 liter per minutt ved 38,8 °C. Hovedkammeret er 14 m høyt og 17 m i diameter, delt av en gjørmesadel på 40–41 m. Vest for krateret ble rørformede ganger med 15–20 cm gjørme på bunnen utforsket 25, 17 og 15 m innover.

De to vannlagene har forskjellige opprinnelser: det kalde vannet går tilbake rundt 8 000 år, mens det varme medisinske vannet er minst 12 000 år gammelt. Disse separate kildene blandes under overflaten og skaper innsjøens karakteristiske termiske forhold.