Cserehát, Åsregion i det nordøstlige Ungarn

Cserehát er en åsregion i det nordøstlige Ungarn som strekker seg i en trekantet form mellom elvene Bódva og Hernád, med høyder som når rundt 250 til 300 meter. Flere bekker, inkludert Rakaca, Vadász-patak og Sás-patak, renner gjennom dalene og kan svulme opp etter kraftig regn.

Etter den ungarske erobringen tilhørte området Aba-ætten med Abaújvár som sentrum; på 1200-tallet ble kongelige eiendommer befolket med kongens tjenere, jegere (Alsó- og Felsővadász) og kokker (Szakácsi). Premonstratenserklosteret i Jászó, grunnlagt på 1100-tallet av kong Könyves Kálmán, ble befestet i 1255 og beleiret av Bethlen István i 1619. Fra 1550-årene brant osmanske raid Szikszó i 1558 og 1577, og en hær på 11 000 mann ble slått tilbake i slaget ved Szikszó i 1588.

Navnet Cserehát viser til de en gang vidstrakte skogene av vintereik (Quercus petraea) som dekket åsene; de ble nesten fullstendig hogd ned, og i dag finnes bare yngre eikeskog samt plantet akasie og poppel. Regionen er et av Ungarns typiske småbygder, og de gresk-katolske kirkene som er spredt i landsbyene, minner om de slovakiske og rutenske nybyggerne som befolket området på nytt på 1700-tallet.

Regionen utforskes best til fots eller med lokalkunnskap, ettersom dalene og bekkene skaper et variert landskap å navigere. Etter kraftig regn kreves forsiktighet siden bekker kan svulme raskt og noen stier kan bli ufremkommelige.

Navnet Cserehát kommer fra de en gang vidstrakte cser-eikeskogene som dekket åsene; nesten ingenting er igjen, og i dag dominerer akasie og plantede poppeltrær. Høyeste punkt er Kecske-pad (Irotai-tető), 340 m nord for Irota; laveste punkt nær Szikszó ligger på 115 m.