Abaliget Cave, Karstgrotte i Mecsekfjellene, Ungarn

Abaliget-grotten er en bekkegrotte i grå triassisk kalkstein på Bodó-hegy-skrenten; hovedgrenen på omtrent 466 m vises med guide, og inngangspartiet på 25–30 m er så lavt at man må gå bøyd. Veggene har dryppsteinsformasjoner med navn som Kronen, Det skjeve tårn i Pisa og Elefanthodet, og hovedgrenen ender i den store salen Nagy Dóm, der en ståltrapp fører 18 m opp til Nagy-terem, oppdaget i 1954.

Grotten ble oppdaget i 1768 og satt under naturvern i 1941. I 1921 dukket navnet Abaligeti-barlang opp i litteraturen. Vince Kölesi fant menneskelagde steintrinn i avsnittet Biblioteket, fortsatt der tidlig på 1900-tallet men borte ved arbeidene på 1950-tallet. Store sal ble oppdaget i 1954.

Navnet Paplika i eldre skrifter betegner en fjellhule; den ble også kalt Nagy Paplika. Flaggermusforskningen startet i 1923, og Antal Gebhardts kartlegging i 1934 registrerte 190 dyrearter, blant dem det blinde krepsdyret Niphargus forelli gebhardti oppkalt etter ham. En bekk renner ut fra inngangshallen.

Den tilrettelagte hovedgrenen er omtrent 466 meter og besøkes bare med guide; de første 25–30 meterne er så lave at man går foroverbøyd. Deler utenfor visningsruten krever tillatelse fra Duna-Dráva nasjonalparks direktorat. Turen ender i salen Nagy-terem, som nås via en slank rustfri ståltrapp, og går tilbake samme vei.

Rundt 160 meter fra inngangen, overfor en formasjon kalt Florian-statuen, fører Florian-kilden bekken i en av de bredeste kamrene, der astmapasienter en gang tok kurer. Bekken kommer fram ved sifonenden av hovedgangen, omtrent 40 meter forbi åpningen Helvetesgapet.