Baktalórántházi Erdő Természetvédelmi Terület, naturreservat i Baktalórántháza, Szabolcs-Szatmár-Bereg, Ungarn

Baktalórántházi Erdő Természetvédelmi Terület er et 341 hektar stort verneområde i en skog på over tusen hektar, forvaltet av Hortobágy nasjonalparks direktorat. Det ligger vest for Baktalórántháza, der sanddyner danner søkk med kjølig, fuktig mikroklima. Dette gjør at agnbøk-eik- og liljekonvall-eikeskoger kan vokse og nesten uten overgang gli over i hverandre. I feltsjiktet finnes den sjeldne Cardamine bulbifera og Debrecen-marihand (Melampyrum nemorosum subsp. debreceniense).

Skogen ble erklært vernet i 1977, da 341 hektar av de over 1 000 hektar skog ble lagt under Hortobágy nasjonalparkdirektorat. Den er en av de siste sammenhengende restene av de vidstrakte agnbøk-eik- og liljekonvall-eikeskogene som en gang dekket sanden i Nyírség. Vernet bygger på utviklingshistorien, plantgeografien og rollen som genbank.

Skogen fungerer som genbank: dens bøk-eik- og liljekonvall-eikbestander bevarer arvematerialet fra skogen som en gang dekket sanden i Nyírség. Lokalbefolkningen bruker de merkede stiene, og skogforvaltningen har laget steder for å steke flesk, regnskur og en skogsmosjonsløype ved Fenyves csárda.

Merkede stier går gjennom skogen, og besøkende bør holde seg på stiene for å beskytte planter og dyreliv. Komfortable sko er nødvendig, spesielt i våte sesonger, og området er tilgjengelig hele året, selv om våren og tidlig sommer gir de beste forholdene for et besøk.

Skogen huserer Ungarns største bille, eikehjorten, sammen med neshornbillen og den store eikebukken, alle knyttet til gamle eiker. I løvstrøet lever billene Carabus cancellatus og Carabus coriaceus, og på blomstene sees gullbassen. En detalj å se etter: underarten Melampyrum nemorosum subsp. debreceniense vokser her.