Crljivica, Arkeologisk sted i Cista Provo, Kroatia

Crljivica er et arkeologisk område på omtrent 200 ganger 30 meter, delt av veien D60 i Mala Crljivica i sør og Velika Crljivica i nord. Her står rundt 90 middelalderske gravsteiner kalt stećci: 16 takformede sarkofager, 56 kister og 15 plater, for det meste av kalkstein. Sør for Velika Crljivica ligger sju store karstbrønner.

Crljivica utviklet seg i tre faser: tre bronsealderhauger, den romerske veien Salona–Tilurium–Novae–Narona og en middelaldersk gravplass med over 80 stećci. Stećci dateres til 1300- og 1400-tallet, og innskrifter nevner Jerko og Vladna Kustražić. Veien ble ombygd til den moderne D60 på 1900-tallet.

Steinene bærer kors, antropomorfe liljer, jakt-, dans- og duellscener, plantemotiver, halvmåner og stjerner. To delvis bevarte innskrifter på arvatica nevner Jerko og Vladna Kustražić; én stein er i dag i Det kroatiske arkeologiske museum i Split. Familien Kustražić, av valakisk opprinnelse, er nevnt i innskriftene og i skriftlige dokumenter.

Stedet har tilrettelagte stier som leder besøkende til gravsteinene gjennom landskapet. Solid fottøy anbefales siden grunnen er ujevn og stiene slynger seg gjennom naturen.

Sør for Velika Crljivica står sju store karstbrønner i en senkning og ga drikkevann og vannet buskapen fram til andre halvdel av 1900-tallet. Landsbyboere renset og forsterket dem i 1990 og satte opp et trekors på den vestlige haugen; flere stećci ble murt inn i brønnkarmene, blant dem en blokk med to rosetter og en med datoen 28 M 1779.