Krapina, Arkeologisk sted i Krapina, Kroatia

Krapina, også kalt Hušnjakovo-åsen, er en kollapset hule i en sandsteinsklippe over elven Krapinica. En lys steinplate i fjellet har innskriften «OBITELJ KRAPINSKOG PRAČOVJEKA REKONSTRUKCIJA»; foran den står tre mørke metallfigurer av langhårede mennesker: én sitter på huk med et stokkformet redskap, én holder en loddrett stav, den tredje bærer en gjenstand i midjehøyde.

Dragutin Gorjanović-Kramberger begynte utgravningene på Hušnjakovo-høyden 23. august 1899 etter invitasjon fra broder Dominik Antolković, etter at arbeidere som gravde sand hadde funnet beinfragmenter. I løpet av seks år fant han omtrent ni hundre fossile menneskebein, steinredskaper og rester av ildsteder, og publiserte de første monografiene om neandertalerne i Krapina. Funnene er rundt 130 000 år gamle.

Navnet Hušnjakovo brdo kommer fra åsen over elven Krapinica der funnene ble gjort. Siden 2010 viser Muzej krapinskih neandertalaca fossilene, og utendørs står rekonstruksjoner av en neandertalerfamilie rundt et bål og av dyrene som ble funnet sammen med dem.

Museet for Krapinas neandertalere, bygget inn i en liten ås med glassfasade, åpnet 27. februar 2010. Inne har et ovalt atrium i grå betong en stor skjerm som viser dokumentarfilmer, og en sirkelformet rampe fører opp til utstillingene i andre etasje. Ute står rekonstruksjoner av en neandertalerfamilie rundt et bål og av forhistoriske dyr.

Stedet ga rundt 900 fossile menneskebein i løpet av seks års utgravinger fra 1899, den største kjente samlingen av menneskelige skjelettrester fra en lokalitet fra øvre pleistocen. Det ble også funnet steinredskaper og rester av hulebjørn, ulv, elg, kjempehjort, neshorn og villfe.