Kangerdlugssuaq Glacier, Isbre i Sermersooq, Grønland

Kangerdlugssuaq-isbreen er den største isbreen på sørøstkysten av Grønlands innlandsis. Kalvingsfronten, som er omtrent 1 km høy, når havet ved innløpet til Kangerlussuaqfjorden, den nest største fjorden i Øst-Grønland. Isbreen er omtrent 3 km tykk og beveger seg opptil 14 km i året, blant de raskeste isbreene på jorden.

Isbreen ble oppdaget i 1930 og har vært observert siden 1932, da kollapsen av den flytende istungen førte til en tilbaketrekning på 9 km, den største som er registrert. Den forble relativt stabil i tiår, trakk seg deretter tilbake 5 km mellom april 2004 og april 2005, avanserte rundt 200 m per år fra 2008 til 2016 og trakk seg tilbake rundt 5 km i 2016–2018, og nådde en posisjon lenger inn i landet enn på noe tidspunkt i de foregående 80 årene før den igjen avanserte vinteren 2018–2019.

Navnet kommer fra grønlandsk Kangerlussuaq, «stor fjord», etter Kangersertuaq-fjorden den munner ut i; den gamle skrivemåten Kangerdlugssuaq brukes fortsatt på engelsk. Den ligger i Kong Christian IX Land i Ammassalik-distriktet, Sermersooq kommune, på Øst-Grønland. Isen har vært observert siden 1932, og breen er en av flere grønlandske breer der brejordskjelv er registrert.

Isbreen kan ses fra vannet eller fra turstier langs kysten, ettersom isen i seg selv er for farlig å nærme seg til fots. De fleste besøkende observerer den fra båter eller guidede turer som tilbyr sikre utsiktspunkter.

Isbreens bunn blir dypere innover i landet og ligger under havnivå, en bakoverhellende skråning som gjør den utsatt for ustabilitet i marine isdekker. Den flytende tungen kollapset i 1932–1933 og førte til en tilbaketrekning på 9 km, større enn noen senere hendelse. Den er også blant verdens raskest flytende isbreer og nådde i 2005 opptil 14 km i året, eller 1,6 meter i timen.