Écomusée industriel des Forges d'Inzinzac-Lochrist, Økomuseum i Inzinzac-Lochrist, Frankrike

Écomusée industriel des Forges d'Inzinzac-Lochrist er et økomuseum i byen Inzinzac-Lochrist i Bretagne, Frankrike, på stedet for et tidligere jernverk som opererte langs elven Blavet. Det holder til i det gamle fysiske og kjemiske testlaboratoriet til anlegget, en av de bevarte bygningene fra industriområdet.

Det første anlegget ble grunnlagt i 1860 av brødrene Trottier fra Angers, tiltrukket av Blavets forbindelse med Hennebont og Lorient og av den lokale arbeidskraften. I 1882 kjøpte Société générale des cirages français jernverket; Camille-Horace Herwegh moderniserte det som direktør fra 1912 til 1938, og like før andre verdenskrig sysselsatte det over 3 000 arbeidere. Etter krigsrekvisisjoner og konkurranse fra de store anleggene i nord stengte jernverket i 1966 og etterlot 1 350 ansatte arbeidsledige.

Museet åpnet i 1981 på initiativ av Gisèle Le Rouzic, datter av arbeideren Joseph Le Rouzic. Sammen med venneforeningen og elevene sine samlet hun muntlige vitnesbyrd fra tidligere arbeidere, og i 1984 ga hun ut tre bøker bygget på dem. Samlingen omfatter i dag rundt 3 000 fotografier og like mange gjenstander: verktøy, maskiner, navigasjonsinstrumenter, tradisjonelle drakter og hverdagsgjenstander arbeiderne har gitt.

Ekomuseet ligger i det tidligere laboratoriet ved mail François-Giovannelli langs Blavet, på Lochrist-siden og ikke på Hennebont-siden. Grupper tas imot hele året, enkeltbesøkende fra april til begynnelsen av november og i starten av juleferien. Guidede turer suppleres av jevnlige kulturelle arrangementer.

Fabrikkens hovedprodukt var tinnplater som ble brukt til å lage matbokser for den lokale sardinfisket og tunfiskfisket, noe som betyr at stedet kobler metallarbeidets historie direkte til Bretagnes fisketradisjoner. En podcast knyttet til museet inneholder personlige beretninger fra tidligere arbeidere, og gir en svært direkte følelse av hvordan dagliglivet på stedet føltes.