Rideaux cave, grotte og forhistorisk arkeologisk sted i Lespugue, Frankrike

Rideaux-hulen er et bergoverheng i Save-elvens kløft i Lespugue, Frankrike, skjult blant høye grå kalksteinsklipper. Den smale inngangen fører inn i et stille rom med ujevne gulv og grove vegger, hvor arkeologiske lag avdekker flintverktøy, bein og gjenstander fra flere perioder.

René de Saint-Périer nådde hulen første gang i 1911 og fant inngangen delvis lukket av en mur, et spor etter bruken som befestet post i middelalderen. Hulen var hovedsakelig bebodd i eldre magdalénien; avsetningene ga også aurignaciske beinspisser samt solutréen- og magdalénienmateriale. I 1922 kom Venus fra Lespugue ut, skåret i mammutelfenben.

Hulens navn kommer fra kalsittdraperiene som en gang prydet inngangen. Den er den største kjente hulen på Save-elvas høyre bredd: 18 m lang, 8 m bred og 6 m høy, og den grenser til Grotte des Ours. Her ble det funnet et dekorert ribbein med tre slange figurer, et sjeldent motiv i senpaleolittisk kunst.

Hulen åpner seg i den andre kalksteinshyllen i Save-kløften, omtrent 1 400 m nedstrøms Notre-Dame-møllen og rett under ruinene av Lespugue slott. Den er 18 m lang, 8 m bred og 6 m høy og grenser til Grotte des Ours. Ikke forveksle den med Abri Sous-les-Rideaux, som ligger rett nedenfor på det laveste nivået.

Hulen ga også et ribbein dekorert med tre slange figurer, et sjeldent motiv i senpaleolittisk kunst. Lespugue-venusen, som ble funnet her i 1922, er 147 mm høy, ikke 6 cm, og oppbevares ved Musée de l'Homme i Paris.