Aqueduc du Loing et du Lunain, Akvedukt i Cachan, Frankrike

Akvedukten Loing og Lunain er en vannledning som transporterer vann fra elvene Loing og Lunain til Paris, med både overjordiske og underjordiske seksjoner. Strukturen viser ulike ingeniørteknikker for å regulere og beskytte vannstrømmen langs løpet.

Akvedukten ble fullført i 1900 og fører vannet fra Loing og Lunain til Paris og forenes med Vanne-akvedukten i Fontainebleau-skogen, i strøket Croix du Grand-Maître, etter pumpestasjonen i Sorques. Vannet bruker tre dager til Montsouris-reservoaret. Midtpartiet ble hevet for å unngå dalbunnen, og fundamentene hviler på flere hundre år gamle underjordiske steinbrudd under avenue Aristide-Briand i Cachan, forsterket under ledelse av Émile Wickersheimer av ingeniøren Maxime Charles Joseph Pellé og kontrolløren Charles Louis Dieudonné Vallet, som fikk 500 franc for arbeidet.

Akvedukten kobles til Vanne-akvedukten i Fontainebleau-skogen, i strøket Croix du Grand-Maître, etter pumpestasjonen i Sorques. Vannet bruker tre dager på å nå Montsouris-reservoaret i Paris. Øst for Cachan forbinder en sjakt den med inspeksjonskammer 10 og 11 i Médicis-akvedukten, som krysser den vinkelrett.

De synlige buene med grønne dører ligger langs avenue Aristide-Briand i Cachan, på D920s trasé, nord for rue Jean-Marin Naudin. Mesteparten av ledningen går under jorden som hevert, og de opphøyde partiene er gresskledde, så se etter murte arkader fremfor en sammenhengende kanal. Steinbruddene under er ikke kartlagt og bør ikke betres uten kyndig guide.

Under kanalbunnen ligger gamle kalksteinsbrudd som utgjorde en spesiell utfordring under byggingen. Ingeniører måtte legge til spesielle forsterkninger for å sikre stabilitet over disse hule områdene.